Biography
The Quiet Earth is the title of Craig Harrison’s short story, where the protagonist wakes up in a world where mankind and all creatures seemingly have vanished from the surface of the Earth. This mystery has a lot in common with Christer Karlstad’s existential tableaux, but unlike the deserted streets and abandoned buildings and cars of this and countless other dystopian stories, the city in his paintings only exists as a distant memory.
In Karlstad’s constructed, ambiguous scenarios he freely engages in myths, symbols and archetypes, as this is how he sees and understands the world. When confronted by one of his paintings, wondering if somebody is dead or only sleeping, whether it’s good or evil, comforting or disturbing, the answers are actually to be found in the questions.
In his visual world of “staged mysticism” the ordinary time perspective ceases to exist. Depictions of realistic situations give way to another agenda. Compositions revolve around scenarios where normality is challenged, replaced or consumed by something else, something unknown.
Christer Karlstad (born 1974) has studied at The Norwegian National Academy of Fine Arts and Glasgow School of Art. His works have been acquired by Kistefos-Museet, Norway’s central bank, Statoil and Arts Council Norway, and has been commissioned by Refsnes Gods.
Vrangsidevirkelighetens Maler Christer Karlstad
Christer Karlstad, idet penselen din treffer lerretet,
Er det som om øynene dine får uglenes nattesyn, uglenes tåkegjennomstirrerevne,
En tåkegjennomstirrer blir du, en nattegjennomstirrer blir du,
På rovdyrisk jakt i innersteverdener etter syner, etter billedbyttedyr,
Etter alle de drømmesagaene som blodkoker oss
Når vi lukker øynene ved innsovning og våkner omringet av geiter
Eller våkner i et høstløvhav i en forhekselsesskog som er beskyttet av en musikk
Så vakker at verken dyr eller mennesker holder den ut
Eller våkner og lystrer to hundesnuters skarpe vindsniffing
I søket etter den solskjønnhetslevende latteren til de frie
Eller følger mannen i rød skjorte gjennom urskoger
Inntil vi finner oss selv liggende under lag på lag med mose, røtter og jord
Eller følger svanebærersken, hettegenserblondinen,
Ned til gulldemringsglitteret ved en sjø
Der vårt bortkomne klarsyn blir satt på vannet igjen som en svane
Eller våkner og hilser hverandre på et glemt spurvekvitterspråk
Og hilser alt som har vinger med vår egen stemmebevingelse
Og husker at det fantes en jordtid da alt som kan flakse og fly talte til oss
Og vi til det, slik indianernes legender beretter
Eller våkner som trestammebærere: de som trener styrke med trestammer!
Vrangsidevirkelighetens maler er du, Christer Karlstad,
Du slynger dine syner mot oss, som om du vil si:
Se! Du er bare en flaggermus som henger opp-ned på kvister
Og ikke vet hvem eller hva som styrer deg!
Se! Om vargene spratt inn på soverommet ditt
Og sniffet på deg så ville ikke vargene kunnet lukte om du er død eller levende!
Se! Hodet ditt er bare en krukke, fluesvermfylt av illusjoner!
Se! På gjengrodde gravplasser, midt mellom søvn og våke, stadig oftere,
Vil du møte din dobbeltgjenger, en dobbeltgjenger som sier:
Bring dine drømmer ut i verden eller dø!
- Bertrand Besigye